| Hyttetur med hundekjøring! | |  |
Hyttekos på Orros
Hundekjøring rettet snuten mot hytta på Orros, med på lasset var 39 voksne hunder og tre valper. Taxien slapp oss av på parkeringsplassen, og de syv heldige, inkludert lærer og stippen, fikk kjøre slede opp. Resten av klassen gikk på ski med de tre viltre valpene. En av valpene var så hoppende glad, at det endte med knall og fall for den uheldige Irene. Hun skadet kneet og fikk sitte på sleden resten av veien.
Vel framme på hytta fyrte vi godt i ovnen, og varmen spredde seg. Snart var temperaturen over frysepunktet! Vannet ble hentet fra Sandra Maries eminente vannhull på isen. Gruppa som gikk opp på ski, fikk kjøre hundeslede og resten tok seg en skitur. Kvelden endte med god mat og koselig høytlesning fra boka ”Kappløpet mot døden”.
Neste dag sto snøgraving på menyen. Vi gikk på ski til en bekkedal med en kjempe skavel. Der delte vi oss i grupper og lagde en nødbiviuakk hver, hvor vi spiste lunsj i ly for vinden. Utenfor var det kaldt, men inne var det lunt og godt. Sjokoladedekte rosiner ble delt søsterlig, før vi med halen mellom beina krøp ut i kulden igjen.
Tilbake på hytta kjørte halvparten slede, mens resten spilte ligretto og koste seg. Så byttet vi, og den andre halvparten fikk kjøre hund. Stippen vår lagde middag og to av oss snørekjørte med valpene. Etter middag gikk vi ut, matet hundene og sjekket potene deres. Så kom kaka på bordet, og Harald leste videre i boka om epidemien i Nome. Da natta nærmet var stua full av hunder som fikk sove inne.
Siste dagen kjørte vi masse slede. Elvedal, Tappeluft og Seljeli fikk prøve å gå i spann for første gang. De var alle tre naturtalenter, og trakk som bare det. I mellom sledekjøringen lagde noen av oss levegg for vinden på vannet. Den ble veldig fin!
Så var turen over og hytta ble vasket. Hundene selt på, sleder og sekker pakket. Noen av oss rente ned på ski, og noen kjørte hundeslede.
Ragnhild hadde god glid med spann og hunder. Plutselig var det en stein der og hun suste rett i den, for så å fly i et tre, og der satt hun fast. Etter mye kaving kom sleden seg løs og den ville nedfarten fortsatte. Trygt nede selte vi av i en fart og stappet huskyene i bilen. Elevene stappet vi i taxien. Snipp,snapp hundesnute, så var eventyret ute!
Skrevet av Hanne Trydal og Michelle Pedersen
Bilder tatt av Linda Williamsen og Ingvild E. Mikalsen
|
| Skrevet av Hundekjøring. Sist endret 15/02-2010. |
|
