| Seilands jøkelen 16. - 18. september | |  |
 |
| Hundekjøring på tur! |
Onsdag klokken 06.30 ble hundekjøring hentet av taxi og kjørt til hurtigbåten. Vi gikk først ut til Korsnes hvor vi byttet til en litt mindre båt. Den koselige lokalbåten fraktet oss videre ut på forskjellige øyer, og tilslutt kom vi fram til Store Kufjorden.
Denne turen var hundekjøringsjentene lykkelige. Vi hadde nemlig med oss Torstein Drabløs, HK stippen fra i fjor. Siden vi er en rein jenteklasse var det flott med et maskulint innslag (uten om læreren). Torstein har ett brekurs og fikk i oppgave å lede oss ut på den farefulle Seilandsjøkelen sammen med Harald.
Den første etappen mot breen gikk rett opp 700m.o. h. i ulendt terreng, med 20kg ++ sekker på ryggen. Heldigvis er vi en klasse full av ”girlpower”, så det var intet problem. Vell framme ble noen igjen og satt opp leir, mens resten vandret en tur på breen. Et fantastisk skue med blåis så langt øyet kunne se. Om natten blåste det opp og snøen pisket mot teltduken. Neste morgen ble vi møtt av hvitt vinterlandskap, herlig! Dagen ble fantastisk med brevandring i to taulag på jøkelen, med et skiftende vær. Vi hoppet over, klatret ned og opp av store bresprekker, med snøfokken piskende i |
| Taulag i det fjerne |
ansiktet. Masse øving på forskjellige teknikker, som brefot, dalfot og isøksa i rett posisjon i tilfelle et fall.
Når kvelden kom måtte hundekjøring for første gang krype til korset og gi opp bål tradisjonen. Været var rett og slett så ille at vi måtte rømme inn i teltet for å lage middag på primus. Så da kosa vi oss i soveposen med maten. Turoverraskelsen ble levert på ”døra” av Heidi, deilig rød gele`!
Vår siste dag på Seiland brukte vi til å dra på grottevandring inne i breisen. Fargene der var storslåtte og de som ønsket det tok med seg tusen år gammel is hjem i blokker… Dermed var sekken for noen ikke blitt så mye lettere på nedturen. Selve nedturen var en vandring fra deilig vinter til vakker høst. Vell framme ved havet tok Sandra seg et bad og vi andre vurderte det. Båten plukket oss opp, og det var en sliten gjeng som satte seg godt til rette i den trivelige salongen.
Vi er alle enige i at dette har vært en super tur, med fantastiske naturopplevelser. Kjempe takk til de barske bredførerne og til den kule stippen vår.
Skrevet av Michelle K Pedersen
Bilder tatt av Linda Williamsen
|
| Skrevet av Hundekjøring. Sist endret 15/02-2010. |
|
